Vampyrene

Alle dere som har en liten eller stor firbent venn hjemme i de norske stuer, trofast turkamerat, eller i mitt tilfelle, storartet å se på tv sammen med, pris dere lykkelige over at hunden deres ikke har vært på sommerleir i El Salvador. Etter nesten to måneder i landet foretrekker jeg å kose med en gris fremfor en hund.

Hver familie besitter minst to avarter fra hunderasen. Da jeg første kvelden fikk utdelt en stor kjepp var jeg et stort spørsmålstegn helt til jeg fikk forklart at det var til å slå angripende bikkjer med hvis jeg skulle på do om natten. Kanskje unødvendig å nevne at jeg nå hverken inntar tørt eller vått føde etter klokken fem, to timer før solnedgang.

Disse loppebefengte smådjevlene har dessuten satt en effektiv stopper for alt sosialt liv på kveldstid ettersom de forvandles til bloddryppende vampyrer etter mørkets frembrudd. De samles i svære flokker og uler høylydt hele natten hvem som skal bli det neste offeret. Jeg er overbevist om at de i går natt hylte Heeeddaaa, Heeddaa flere ganger, men jeg har lånt korset og kjøkkenkniven til min "mor" så jeg føler meg godt forberedt. Nå er det bare å bolte begge dørene, legge seg og vente...

-Hedda-